Det var en gang…

>18. september 2018<

Jeg har alltid elsket historier og fengende måter å fortelle dem på, lenge før jeg kunne lese og skrive. Da jeg var liten sovnet jeg til prinsesse Märtha Louise som fortalte historier fra CD-spilleren min, og i sportsvogna dagen etter gjenfortalte jeg ordrett det jeg hadde tatt inn i søvnen.

Til denne dag, klarer jeg fremdeles ikke å se en Disney-film uten å grine under hele greia. Jeg er ganske sikker på at jeg er allergisk mot nostalgi. Jeg takler det bare ikke – noe som er ironisk som f siden jeg kanskje er den største Disney-fanen på denne siden av Lågen. Minst. Så jeg kommer alltid til å ha den komplette Disney-samlingen min nær meg for umiddelbar inspirasjon – eller som effektivt grinemiddel.

I 2015 gikk jeg på forfatterlinja på Danvik folkehøgskole. Det var et utrolig fint år og jeg skrev en hel masse. Men det begynner å bli noen år siden nå, og tekstene er blitt færre og færre. Jeg kan ikke huske sist jeg fullførte en historie. Derfor starter jeg en blogg nå for å få i gang de rustne skrivehjulene og forhåpentligvis gi livredning til den døende skrivelysten. For de gangene jeg blir grepet av eksistensiell panikk når jeg forsvinner inn i skumle og usikre tanker rundt det store, svarte, gapende hullet langt der fremme som kalles «fremtiden», prøver jeg ofte å forsiktig stifte det igjen ved hjelp av skriving. Det gir meg kontroll. En oversikt over kapitler i livet som jeg kan se tilbake på og lære av. Det er mye av grunnen til at jeg har skrevet dagbok de siste 15 årene.

Dette er ting jeg vil oversette til bloggformat. Det blir en tidslinje for meg selv så jeg kan følge med på egen utvikling, men også så jeg kan dele tekstene mine med andre. Du finner nok litt av hvert her siden jeg liker mange forskjellige sjangre og ombestemmer meg ofte for hva jeg vil skrive – helt ut i fra dagsformen. Jeg er den mest kritiske skribenten jeg kjenner og sier meg sjeldent helt ferdig med noe som helst fordi DET KAN ALLTIDS BLI BEDRE. Men nå skal jeg forsøke å kneble kritikeren og heller la optimisten regjere fritt. Statusen som «upublisert» kommer til å vedvare om jeg ikke tar aktive steg i riktig retning, så hvorfor ikke starte med et blogginnlegg?

Og hvorfor ikke avslutte med noen passende sitater jeg er stor fan av?

«Write. Rewrite. When not writing or rewriting, read. I know of no shortcuts.»
– Larry L. King, WD

«You don’t have to believe everything you think.»
– Chris Hardwick

«Fiction is the truth inside the lie.»
– Stephen King

«Laughter is timeless, imagination has no age, dreams are forever.»
– Walt Disney

<>

Takk for at du stakk innom!