>Unpublished. Self-critical. Eternally hopeful<
Grethe og Agnes stopper opp helt samtidig. Praten dør ut og hvis det var mulig, ville et utropstegn vist seg over begge deres myke, grå krøller. De ser på hverandre. Og begynner å le. «Hvorfor stoppet du?» ler Grethe. «Hvorfor stoppet du?» ler Agnes. De aldrende kvinnene blir stående og klukke et lite minutt til. […]
Les mer Se, men ikke røre – eller kanskje bare litt (kort novelle)Hun har begynt å nøle med å svare hver gang det ringer. Samtalene har bare blitt tristere og det første hun hører når hun legger mobilen mot øret, er alltid et snufs og et skjelvende hei. Som vil si at han gråter allerede. Hun har det ikke i seg å ignorere når han tar kontakt […]
Les mer Et ekte smil skjelver ikke i munnviken (novelle)Fingrene er blottet for hud og kjøtt. Benet under er nesten blendende hvitt, men fortsatt fullt bevegelig. Skjelletthånden danser i månelyset og blir dermed enda en nyanse hvitere. Den ser ut som spøkelset til en misformet sjøstjerne. Han blunker sakte mens han følger med på de hudløse fingrene sine. Metalltronen han sitter på er kald […]
Les mer En konge stor (novelle)(Denne historien kom på andreplass i en skrivekonkurranse i 2012. Den er løst basert på skulpturen «Havmannen» som står ute i vannet i Rana kommune.) Det er snart kveld. Solen kaster noen siste oransje stråler innover mot land, så dukker den ned mellom fjellene og drukner i havet. Himmelen vil nok fortsette å ha en […]
Les mer Havmannen (novelle)De har gått i stillhet i over en halvtime; han først og henne diltende etter. Hun vikler stadig den klossete venstrefoten i trerøtter og høyt gress og føler at hun har en konstant snublende gange, men hun er glad for at hun klarer å holde seg på beina. Det er han også – men han […]
Les mer Molly (novelle)Kroppen min står bom stille. Ingen muskler reagerer og øynene har begynt å bli tørre av å stirre uavbrutt uten å blunke. Kanskje hjernen min har kortsluttet. Det vil i hvert fall være lettere å akseptere enn det som har pågått i denne stuen før og etter jeg entret den. Og hvis jeg faktisk har […]
Les mer Del 2/3: Støp jula inn (miniserie)Jeg har ikke sagt et eneste ord siden Birgitte hentet meg. Hun har pratet nonstop hele turen, tilsynelatende uten å legge merke til stillheten min. Samme kan det være; jeg prøver ikke engang å late som jeg hører etter. Det eneste jeg klarer å fokusere på er veistripene som forsvinner under bilen i en voldsom […]
Les mer Del 1/3: Støp jula inn (miniserie)Vi kan se ti skrekkfilmer på rad og ha mareritt i en uke etterpå. Vi kan lese en nyhet om et fryktelig drap og kjenne det knyte seg i magen fordi det er så grusomt. Eller vi kan oppleve et tap som går såpass mye innpå oss at vi rett og slett slutter å fungere […]
Les mer Spooky Week 2018 dag 7/7: Skrekkens egentlige regissør (tanker/kort tekst)«En mann kan bli så mørkredd at han er takknemlig over å få følge med et spøkelse.» – Sigurd Hoel Undergrunnsbanen er ribbet for både folk og lyd. Det suser svakt i begge ender av tunnelen der togene ruller inn og ut, men nå er det ingen bevegelse hverken på skinnene eller på plattingen. Jeg […]
Les mer Spooky Week 2018 dag 6/7: Dødskysset (novelle)Kunstig blod renner ned trappene Svarte skygger etterlater frykt på veggene Jenteskrik fyller luften med spenning og redsel En gruppe vaklende døde går hvileløst rundt En hvit hest springer over jordet, og fordufter En flaggermus sprer vingene og lager en kappe rundt seg selv Blir plutselig lang og smal, med skinnende hjørnetenner Lynet fanger slottets […]
Les mer Spooky Week 2018 dag 5/7: Thriller (dikt)
Fridatales 