>Unpublished. Self-critical. Eternally hopeful<
– Det er et godt spørsmål. – Men har du et godt svar? – Nei. Bare du kan komme med det. Hun sukker tungt og gnir seg hardt i øynene. Albuene er fortsatt plantet på knærne der hun sitter framoverbøyd i den dyre stoffsofaen. Det blir helt stille unntatt den evinnelige tikkingen fra klokka som […]
Les mer Er det noe jeg kan gjøre selv? (novelle)Enda en melding tikker inn på mobilen min og får det til å vibrere i hånden. Jeg ser ikke på den. Jeg vet at det ikke er fra henne; det er enda et desperat spørsmål fra faren hennes. Han har lagt merke til at jeg ikke er der for lengst selvsagt; jeg skulle vært der […]
Les mer Løfter sagt med søtlig pust (novelle)Det drypper og renner fra alle kanter. Hvert skritt vi tar, lager ekko mellom de veldige, isete veggene. Plutselig knaker det et sted, enten av at noen av oss legger vekt på en luftboble i isen eller så er det klossen i seg selv som buldrer på eget initiativ. Hodelyktene våre kaster ut lysstrimer som […]
Les mer Spooky Week 2020 dag 7/7: Fanget, men fri (novelle)26, 28, 30.. Der er nummer 32. Jeg svinger inn mot huset GPS-en forteller er det riktige og parkerer i oppkjørselen. Det er en fin høstdag på tampen av oktober. Snøen har ikke kommet enda så de brune og oransje fargene er fremdeles regjerende både på bakken og i trærne. Likevel er kulden til stede […]
Les mer Spooky Week 2020 dag 5/7: Jerry (lang novelle)Øynene mine er så tunge at de er oftere lukket enn de er åpne. Jeg sperrer dem opp med det samme de holder på å gli igjen; å kjøre og sove samtidig fører sjelden med seg så mye bra. Jeg gjesper stort og rister litt på hodet, prøver å finne litt etterlengtet energi. Solen gikk […]
Les mer Spooky Week 2020 dag 4/7: Frykten vet når du flykterAksel har hatt voldsomme hosteanfall i flere måneder. Jevn pust er en sjelden gode. Svetten pipler konstant og får de tidligere så fyldige krøllene til å ligge våte og flate i den klamme pannen. Når han flytter på seg, kjennes det ut som ildsinte, bitende maur springer opp og ned ryggraden hans. Så han ligger […]
Les mer Spooky Week 2020 dag 3/7: Gutten i kappen (novelle)Vinduene er nesten ikke mulig å se gjennom lenger på grunn av alt blodet. Den evinnelige krafsingen vil ingen ende ta. Stønningen og de ordløse, sinte lydene har blitt en merkelig form for bakgrunnsstøy. Jeg trekker pusten dypt og ser meg over skulderen. De presser de råtne ansiktene mot glasset, prøver å bite oss. Jeg […]
Les mer Spooky Week 2020 dag 2/7: Hold det for deg selv (lang novelle)Han mister seg selv. All tid forsvinner inn i uendeligheten av nuet. En brennende følelse starter i brystet og brer seg etter hvert utover i hele kroppen. Det er himmelsk. Avhengighetsskapende. Han nærmest kaster seg unna. Det blir for mye, selv for han. Det rasler i tørt gress når han ruller seg andpusten over på […]
Les mer Spooky Week 2020 dag 1/7: Sigarettmerker (kort novelle)Sommerfuglen har flakset gjentatte ganger mot vinduet i flere minutter. Små støvkorn fra de røde sommerfuglvingene lager ujevne merker på glasset. Som et omriss av dens egen strekfigurtegning. Bevegelsene dens er frenetiske, nesten desperate. Det må være frustrerende å føle det som om du er en hårsbredd fra friheten, men den skal ha for stå-på […]
Les mer Sommerfuglen (kort novelle)Grethe og Agnes stopper opp helt samtidig. Praten dør ut og hvis det var mulig, ville et utropstegn vist seg over begge deres myke, grå krøller. De ser på hverandre. Og begynner å le. «Hvorfor stoppet du?» ler Grethe. «Hvorfor stoppet du?» ler Agnes. De aldrende kvinnene blir stående og klukke et lite minutt til. […]
Les mer Se, men ikke røre – eller kanskje bare litt (kort novelle)
Fridatales 