Grethe og Agnes stopper opp helt samtidig. Praten dør ut og hvis det var mulig, ville et utropstegn vist seg over begge deres myke, grå krøller.
De ser på hverandre. Og begynner å le.
«Hvorfor stoppet du?» ler Grethe.
«Hvorfor stoppet du?» ler Agnes.
De aldrende kvinnene blir stående og klukke et lite minutt til. Så blir de stille og blikkene deres går tilbake til det som fikk dem begge til å stanse. Butikken foran dem skiller seg veldig ut fra den ellers så kjedelige rekken med kjeder nedover gaten. Døren er glorete opplyst av et rosa, pulserende neonskilt med ordet «Girls» på. Butikkvinduet avslører tre kvinnelige mannekenger; en ikledd en kort lærkjole, en i djeveldrakt og en i hushjelpkostyme. På gulvet foran er det stabler av store, hvite esker det ligger alle slags rare verktøy på. Noen er halvlange, fargerike og delt som greiner på den ene enden. Andre ser rett og slett skremmende ut; de ligner massive svarte batonger med blodårer og løfter om ordentlig skade.
«Hva slags butikk er det der?» spør Grethe, selv om hun vet det godt.
«Jeg vet ikke,» svarer Agnes, selv om hun vet det godt.
De to venninnene står stille et par sekunder til. Så ser de på hverandre igjen og brått blir de veldig opptatt med å rette på kåpene sine og sparke snø fra skoene.
Tre ungjenter kommer leende opp bak dem og unnskylder seg forbi og inn i butikken. Både Grethe og Agnes lener seg fram for å få med seg innholdet bak den lysende døren. Før den lukker seg får de med seg plakettene med ordet «Womanizer» og «Dildodrøm».
Begge to skvetter når døren går igjen og det er ikke lenger mulig for noen av dem å late som om butikken er komplett ukjent for dem.
«Tenk at folk nå til dags trenger alle disse greiene. Og at det er så lett å få tak i. I vår tid var ikke dette noe det ble flagget om, og de som kjøpte noe ble sett ned på. Skilsmisse der, ja, ville vi si,» sier Grethe og ser på venninnen med hevede øyenbryn.
«Ja, ikke sant. Det er noe alvorlig galt i et forhold dersom man trenger.. hjelp av noe slikt,» sier Agnes seg enig.
«Jeg og min Ivar ville aldri hatt bruk for det. Ikke på vårt villeste, engang.» Grethe rister på hodet mens hun prater. Agnes nikker.
«Også så dyrt, da, du! Se på prislappen på den der!»
Agnes har gått bort til butikkvinduet og peker mot en lilla vibrator med matt overflate. Prisen er firesifret. Grethe ler overrasket og legger en hånd på skulderen til Agnes.
«Vi kommer nok aldri til å måtte bekymre oss for den slags utgift,» sier Grethe. Agnes nikker igjen.
En ung jente med piercing i nesa og blå musefletter kommer brått fram på andre siden av glasset. Hun plasserer en lapp der det står «50 % rabatt» foran den lilla vibratoren. Så ser hun opp på de to eldre kvinnene som står der ute og ser på henne. Og blunker lurt til dem.
Damene ler igjen. Og går inn.
Fridatales 