Ingen vil egentlig være der
Interessen for samtaler med dem man har rett foran seg
blir valgt bort til fordel for et varsel på en mobilskjerm
Lengselen etter noe mer
noe som gir mening
blir hysjet ned av en misforstått oppfattelse
av hvordan alt skal foregå
Tilgjort munterhet i form av alkohol man ikke blir full av
Anstrengt small talk man ikke vet hvordan man skal starte
eller avslutte
Man er for opptatt av å overbevise både seg selv og andre
at man har det gøy
at man er suksessfull fordi man er ute blant folk
De er kanskje nærme geografisk
men avstanden mellom dem er aldri større
enn når de faktisk er sammen
Følelsen av at det spilte i bunn og grunn ingen rolle
om man var der eller ikke
er en taggete og vanskelig pille å svelge
Men det er her den egentlige aksepten ligger;
å forstå kjernen av hva som gjør en selv lykkelig
Det er ingen formel, ingen fasit og ingen regler
Jo fortere man skjønner det
jo fortere blir man fri
Invitasjoner krever møteplikt
og brått har man brukt penger på en kveld
man gjerne skulle vært foruten
Gåturen hjem alene med musikk i ørene
blir som regel høydepunktet med slike kvelder
Hvis man da ikke blir grepet av alle disse tankene
som kommer en dag for tidlig